En dag i den livssynsnøytrale skolen

“…nå har vi fått en livssynsnøytral formålsparagraf…” (SVs utdanningsminister Bård Vegar Solhjell)

“…KRL-faget bør fjernes med sikte på å skape en reell livssynsnøytral skole…” (Fra SVs “Program for etnisk likestilling”)

…HEF krever at det offentlige samfunnet skal være sekulært og livssynsnøytralt…” (Fra Human-Etisk Forbunds nettsider)

“Barn, barn, nå må dere komme til ro, alle sammen. Jeg har noe viktig å si dere. Vi blir nødt til å gjøre noen endringer på timeplanen. Som dere vet har kunnskapsministeren pålagt oss å drive livssynsnøytral undervisning. Slik blir derfor timeplanen i dag:”

“I første time skulle vi hatt heimkunnskap. Men foreldrene til Ahmed og Ali vil ikke ha noe av at gutter lærer matlaging, så det får vi droppe”.

“Andre time – da skulle det egentlig være KRL. Det blir det ikke noe av, det sier seg selv”.

“Så skulle vi ha samfunnsfag og lære hvilke måter vi kan påvirke demokratiet på. Men foreldrene til Jonas er jo Jehovas vitner, og de er imot at man skal engasjere seg i samfunnet. Så for å holde all undervisning nøytral og ikke støte noen, så det blir ikke samfunnsfag i dag”.

“Så står det matte på timeplanen. Der må vi også endre på en del ting. På foreldremøtet kom det fram at en del av foreldrene deres er postmodernister (og de ville ikke ha noe av at barna skulle lære “sannheter”). Vi må derfor prøve å bruke ‘=’-tegnet så lite som mulig, for det kan virke litt provoserende. Fram til jul blir det mest sannsynlighetsregning. Og inntil videre trenger ikke summen av vinklene i en trekant å bli akkurat 180 grader”.

“Da er det tid for lunsj, og merk dere at kjøttpålegg ikke lenger er tillatt, av respekt for vegetarianerne”.

“Deretter skulle vi ha naturfag – men det er jo to i klassen som er buddhister, og ser på vår materielle verden som en illusjon man bør frigjøre seg fra. Og dere skjønner sikkert det at det ville være støtende for dem om vi andre da skulle lære en hel masse om naturen vår. Så naturfag får vi droppe”.

“Så er det endelig klassens time, og koseprat er det vel ingen som har innsigelser mot… Ja, Fredrik? … Jaha, er du virkelig sikker på at du er nihilist og misantrop? Nei, jeg er ikke sikker på om det kvalifiserer til fritak. Etterpå får jeg ringe departementet og spørre”.

“Til slutt er det satt opp gym, men det blir det ikke noe av. For, dere skjønner, foreldrene til Magdalena og Thomas er nemlig gnostikere, som opphøyer sjelen men ser på kroppen som et onde. Da har de ikke så mye til overs for kroppsøving, for å si det sånn. Det må vi andre forstå og respektere”.

“Så da ser dere at planen for i dag er, tja, nokså åpen. Men slik må det jo bli når ingen særinteresser skal favoriseres. På den lyse siden, nå får vi masse tid til å jobbe videre med gruppearbeidene om Human-etisk forbund og SVs partiprogram.”

Opprinnelig skrevet for Morbus Norvegicus i 2006.


Tagget med: , ,

Kommentarer

  • Ingar T. Hauge sa:

    Jeg kjenner jeg har fått begrepet “livssynsnøytal” langt oppi halsen for lenge siden. Ikke nødvendigvis fordi jeg er imot det det står for. Å sile ut den kristne formålsparagrafen kan en heller diskutere for seg. Men det finnes jo (forhåpentligvis) ingen mennesker i denne verden som er livssynsnøytrale. Alle har et syn på livet, et sett med synspunkter og verdensbilde, uansett om de er religiøse fundamentalister, hardbarka ateister eller ikke vet “om det er noe mer bak det hele.” Jeg vil hevde at livssynsnøytralitet er en umulig så lenge du er en del av denne verden.

    Det er på tide vi får inn en presis språkbruk i politikken. SV kan ikke gjemme seg bak et ord som livssynsnøytralt. Er det noen ikke som er nøytrale i sitt syn på livet, så må det tross alt være dem. Og hyklere er det ingen som liker:-)

    (Hvor deilig hadde det vel ikke vært om følgende hypotese stemte:
    Premiss: Ingen liker hyklere som selv gjør det de kritiserer andre for.
    Premiss: SV kritiserer de som ikke er livssynsnøytrale, men har selv sitt syn på livet.
    Konklusjon: SV er hyklere, ergo er det ingen som liker SV.

    Men dette må være ønsketenkning fra min ikke-sosialistiske side).

  • Bjørn Are Davidsen sa:

    VI må vel som flere i Humanetisk Forbund skille mellom det å være livssynsnøytral og verdinøytral

    Når det er sagt, er det et viktig poeng at alt vi gjør knytter seg opp mot en eller annen virkelighetsforståelse. Bare det å hevde at denne verden faktisk finnes, er et klart livssynsstandpunkt.

    Selv om det ikke er mulig i praksis å leve på så veldig mange andre måter, hvis man da ikke er asket på den indiske landsbygda, slik det er skildret i mine gamle utgaver av National Geographic. Og selv de kommer egentlig ikke utenom.

  • Arnfinn Pettersen sa:

    Ja, dette var festlig. Og innsiktsfullt. Jeg innser nå at FNs menneskerettighetsdomstol tar feil når de mener Norge gjennom KRL-faget krenker barns og foreldres religionsfrihet.

    Jeg håper du får den oversatt og sender den til de rabiate marxistene som faktisk tilstreber livssynsnøytralitet i undervisningen. Amerikanerne altså.

    Sorry, men HEF har kjempet for en rimelig og rettferdig sak, og har fått medhold i to internasjonale menneskerettigehtsinstanser. Og det man opplever å møtes med etterpå, heller enn et snev av selvkritikk og ydmykhet, er denne typen hånlig selvrettferdighet. Jeg beklager at jeg ikke har særlig humoristisk sans overfor det lenger.

  • Bjørn Are Davidsen sa:

    Jeg synes nok dette er mer innsiktsfullt og morsomt enn du legger opp til her, Arnfinn (og ikke minst egnet til å skape en debatt, hvis man får på seg de rette verneskoene og asbestdraktene). Selv om det altså slett ikke er denne type logikk som ligger bak de juridiske eller rettighetsmessige vurderinger som de omtalte instanser har basert seg på – eller de hardt tilkjempede rettigheter eller noe som er på vei mot dette.

    Dermed var mitt poeng at ja, vi bør holde fast på det livssynsnøytrale (og vedgå det som har vært av tull og fanteri her), men, nei, vi må for nesten enhver pris ikke være verdinøytrale. Skolen må dermed i praksis bygge på noe annet enn at alle virkelighetsoppfatninger skal tas like mye hensyn til, enten man er vegeterianer eller viking, gnostiker eller 1400-talls azteker.

    Hvilket jeg i grunnen tror du langt på vei og vel så det, er enig i.

    Så da står vi så vidt jeg kan forstå igjen med dette med forskjeller/likheter/avgrensninger mellom det livssynsnøytrale og det verdinøytrale.

    Her tror jeg det er mange grenseganger å gå og føtter å sette ned. Og atskillig naivitet som må utfordres hos mer eller mindre velmenende lærere og lovgivere.

  • Arnfinn Pettersen sa:

    Selvsagt er det ikke noe mål at skolen, eller noen annen del av samfunnet for den saks skyld, skal bli verdinøytral. Men livssynsnøytralitet er et ideal som fortjener bedre enn billige vittigheter og upresise karakteristikker av denne typen. Det er utvilsomt grensedragninger som bør gås opp og utfordringer i hverdagen – livet er sånn – men man kommer bittelitt lenger med å nærme seg diskusjonen med mindre hånlige tilnærminger enn denne. (Og ja, jeg vet jeg er humørløs nå.)

    Samtidig er jeg personig glad for KRL-debatten. Den har gitt innsikt i hvordan ikke-religiøse mennesker antagelig ble behandlet den gang HEF ble stiftet for femti år siden. Diskusjonen har avdekket en arroganse, en selvforherligelse og en selvtilfredshet i kristne sirkler som jeg opplever som genuint ubehagelig. Det finnes for all del mange og klare unntak, men oppfatningen av egets ståsteds fortreffelighet og den manglende evnen til selvkritikk har vært gjennomgående trekk ved saken. Det samme har den utstrakte viljen til å karikere motstandernes ståsted og forvrenge deres argumenter. Det har oppriktig talt ikke vært et pent syn.

  • Bjørn Are Davidsen sa:

    For å si det som det er, har jeg mange ganger rygget, for ikke å si rynket på nesen, over atskillige kristne “argumenter” for å beholde rettigheter på dette feltet. Og det man måtte komme opp med av “festligheter” og sarkasmer.

    Ulike varianter av “kristent” maktspråk og maktmisbruk har vært avdekket mang en gang siden jeg begynte å følge med på 70-tallet, uten at spesielt mye av dette har vært opplevd som annet enn en blanding av samtidig grunn og grunnløs argumentasjon.

    Men – når dette er sagt og dermed beklaget høyt og tydelig (noe som ikke faller vanskelig for en som for sin del mener hele veien å ha opptrådt ryddig og redelig her) – jeg mener at for lettvint snakk om at alle livssyn er like gode som grunnlag for norsk skole (noe som enkelte varianter av “livssynsnøytralitet” kan tolkes i retning av, men ikke din eller min, håper jeg) bør påtales. Også med karikaturer og noen doser ad absurdumisme.

    Samtidig som jeg forsøkte å si (for ikke å si sa) i min første kommentar over, må det understrekes at dette er noe annet enn verdinøytral. Det er noen forskjeller på like politiske rettigheter for alle livssyn og en ubegrenset toleranse eller ettergivenhet overfor alle livssyn i skoleverket.

    Når jeg ikke reagerer fullt så humørløst på Mortens innlegg, henger det sikkert sammen med at jeg dels ikke har opplevd mye utilbørlig forskjellsbehandling på egen kropp og sjel, dels uansett hadde blikket mer rettet mot at virkelighetsforståelser kan være så ulike at de ikke samtidig kan følges, og dels med skam må meddele å ha humret omtrent som jeg har notert at noen kan gjøre over mer eller mindre teologisk orienterte karikaturtegninger. Uten å være helt umiddelbart bevisst innocent bystanders.

    Sagt høyt og tydelig av en som ikke selv skrev det opprinnelige innlegget.

  • Arnfinn Pettersen sa:

    BAD: Du er selvsagt fri til å humre i vei og jeg ser ikke bort fra at jeg ville humret selv, hvis jeg ikke var i det sure hjørnet.

    Men … jeg mener at for lettvint snakk om at alle livssyn er like gode som grunnlag for norsk skole (noe som enkelte varianter av “livssynsnøytralitet” kan tolkes i retning av, men ikke din eller min, håper jeg) bør påtales. Også med karikaturer og noen doser ad absurdumisme.

    Det må de gjerne. For det er de selvsagt ikke. (Like gode, altså.)

    Samtidig som jeg forsøkte å si (for ikke å si sa) i min første kommentar over, må det understrekes at dette er noe annet enn verdinøytral. Det er noen forskjeller på like politiske rettigheter for alle livssyn og en ubegrenset toleranse eller ettergivenhet overfor alle livssyn i skoleverket.

    Opplagt.

    Når jeg ikke reagerer fullt så humørløst på Mortens innlegg, henger det sikkert sammen med at jeg dels ikke har opplevd mye utilbørlig forskjellsbehandling på egen kropp og sjel, dels uansett hadde blikket mer rettet mot at virkelighetsforståelser kan være så ulike at de ikke samtidig kan følges, og dels med skam må meddele å ha humret omtrent som jeg har notert at noen kan gjøre over mer eller mindre teologisk orienterte karikaturtegninger. Uten å være helt umiddelbart bevisst innocent bystanders.

    For all del. Jeg skal være den siste til å holde mot noen at de har en råtten sans for humor. Problemet er vel mer at posten er så til de grader til forveksling lik hvordan KRL-tilhengerne faktisk diskuterer, at det er lett å overse at det er en humoristisk fremstilling.

    Og skal man nå sammenligne med teite karikaturer (hvem? jeg? ne-ei), er det en viss forskjell mellom å karikere en trosforestilling og å karikere personer.

  • Morten Magelssen sa:

    Hånlig? Vel, satiren ble skrevet med et smil (og ikke et hånlig et). Denne sjangeren egner seg dårlig til å få fram presise nyanser, men det hadde vært flott hvis den kunne anspore en debatt der vi fikk til nettopp dét.

    Det er kanskje en fallitterklæring når jeg føler en trang til å forklare poenget i min egen satire. Men la gå, jeg sakser fra en kommentar jeg skrev til teksten da den ble lagt ut første gang: Teksten var ment som en satirisk formidling av denne bekymringen: At dagens illusjon av statlig nøytralitet i virkeligheten vil favorisere ateisme, og at alle andre livssyn framstår som nødvendigvis feilaktige. Jeg frykter at det ”minste felles multiplum” som skal læres bort under headingen ”livssynsnøytralt” vil ligne farlig mye på ateistisk materialisme. En stat må ha et visst syn på hva det gode liv er, hva det gode menneske er, og hva menneskets mål er – for eksempel jordisk lykke, eller evig liv i paradiset. Og disse synspunktene kan aldri være nøytrale. Det jeg reagerer på er derfor ikke at staten har et visst syn på hva som skal formidles i den offentlige skolen – men at dette synet gis merkelappen “nøytralt”/ “livssynsnøytralt”.

    Vi er altså enige i avvisningen av “verdinøytralitet”, men jeg er altså også skeptisk til “livssynsnøytralitet”. Jeg vurderer gjerne argumenter mot min bekymring.

    Det jeg frykter er at SV-ateistene trumfer gjennom at skoleverket skal legge til grunn deres eget verdensbilde, med betegnelsen “kompromiss” eller “nøytralt”. Hvis de kombinerer dette med å undergrave privatskolenes eksistensgrunnlag, kan resultatet bli en skummel ensretting av unge sinn (ensretting er først og fremst et problem hvis retningen er feil…).

    Gjennom skolen har staten stor makt til å forme unge liv, og bak måten den gjør dette på må det ligge en viss ideologi, et visst verdenssyn.

  • Arnfinn Pettersen sa:

    Målsetningen må være å gi god og sannferdig informasjon om ulike livssyn. Da er det selvsagt en utfordring at læreren kan påvirke i retning av sitt ståsted, være seg om hun (det er gjerne en hun) er SVer eller KrFer. Det er ikke til å unngå, men vil antagelig være lettest hvis læreren er tydelig på sitt eget ståsted.

    Som et land med en lang kristen tradisjon, er det naturlig at denne får en særlig plass i undervisningen. Det er uproblematisk. Det som er problematisk er insisteringen på kombinasjonen av overveldende fokus på kristendommen og en undervisning som legger stor vekt på livssynenes opplevelsesdimensjon. En slik tilnærming gjør det nærmest umulig å unngå at i det minste deler av faget vil få natur av forkynning.

    Alternativet er at man vender tilbake til en situasjon med et forkynnende fag og et alternativt fag for barn av ikkekristne foreldre.

    HEF har forøvrig lenge vært klare i sitt forsvar for privatskoler på livssynsmessig grunnlag.

    Og jeg beklager nok en gang at jeg er så sur og hårsår. Men jeg er nå en gang en gretten eldre gubbe. (Selv om jeg har et stykke igjen til en viss mann på snart 50.)

  • Morten Magelssen sa:

    Angående “opplevelsesdimensjonen”/ “innenfraperspektivet”: Jeg ser du har skrevet et spennende intervju om dette her, Arnfinn. Og jeg kan ikke annet enn å si meg enig i at et fag som legger stor vekt på denne dimensjonen/perspektivet må ha en ordning for fritak.

  • Arnfinn Pettersen sa:

    Jøss, det intervjuet hadde jeg virkelig glemt. Men Rian var definitivt blant de jeg hadde i tankene da jeg skrev om hederlige unntak. En hyggelig fyr er han også.

  • javel sa:

    Synd å fjase bort et så viktig tema. Det var ikke i nærheten av å sette noe på spissen.

  • Pastor Trond sa:

    Skal satire ha noen effekt bør det ha et snev av sannhet i seg. Denne var ikke engang i nærheten.

  • leif auke sa:

    hmmmm. Siden vi er inne på det argumentative og ikke det logisk saklige mener jeg HEF bør ta til seg kritikken og ikke seile under falsk flagg. HEF har som de fleste andre har en agenda utover det nøytrale. Å hevde noen annet annet er svindel og desinformajon. Ved å fjerne religion som begrep står humanismen igjen som det førende, m.m man tror på julenissen eller det kvalitative, objektive, absolutte genuine, og 100% logiske menneske, i alle forhold. Det faller av seg selv og HEF vet det himla godt.

    For å i det hele tatt fungere trenger vi noen grunnleggende strategier, uten blir vi gale med alle detaljer og konsekvensutredninger. HEF stanger hodet i sitt eget speilbilde, enkelt og greit. Slutt med dusteriet. (det er sent og etter 2-3 glass) så kapish!!! Slutt å plage fornuftige folk med gjennomsiktelig snusfornuft. Det finnes en god posjon fornuft også i de kretser HEF ønsker å fjerne fra kartet.

  • leif auke sa:

    Religiøsitet har 2 kjennetegn

    1. overgivelse til en idee
    2. oppfatningen om at det er det beste, både for en selv og omgivelsene

    HEF fyller begge med glans.

  • Mikke sa:

    Forfriskende morsomt :)

  • Lurer? sa:

    leif auke sa: “2. oppfatningen om at det er det beste, både for en selv og omgivelsene”
    Jeg har aldri opplevd misjonering fra HEF, men det var ikke så lenge siden det var noen kristne på døra? Hvis de mener de har det rette valget, så er det jo naturlig at de vil mene at andre bør velge det samme?

  • leif auke sa:

    Hei lurer,

    For min del oppfatter jeg talløse angrep på religion og promotering av et materialistisk verdensbilde som åpenbar misjonering. Skal du ha eksemler er det bare å ringe.. haha. Og det er forskjell på religion og religiøstet. med ref til forliggende definisjon (som riktig nok er sugd av eget bryst)

    Men det er noe falsk og uærlig over hele fremstillingen. Man påberoper seg nøytraliteten på objektivt rasjonelt grunnlag. Det finnes ingen holdepunkter for å kunne hevde den rasjonell suverenitet. Desverre. sikker behaglig om det hadde vært slik, men slik er det alså ikke. Et hvert resonnement er i sitt utgangspunkt basert på et axiom, så også antagelsen om den rasjonellle suverinitiet. Derfor blir den anskuelsen også et trospørsmål. Det er ikke for uten grunn HEF er listet som tro og livsynssamfunn, og mottar statstøtte (helt berettiget) på det grunnlaget.

    Det som er det værste er at nesten et hvert innspill fra HEF eller liketroende i en eller annen form trekker inn alle forbrytelser begått i religionens navn, og det uten å opplyse om at nær sagt enhver politisk besluttning foretatt i de siste 2000 år, med unntak av de siste 200, hadde et religiøst fundert utgangspunkt, men av den enkle årsak at det fantes i 1800 år intet annet politisk fundament en den religiøse.

    Men det blir latterlig å messe denne trosbekjennelse. De siste 200 (uten dette fundament) har prestert å gi historien et tilsvarende arsenal av begivenheter og forbrytelser uten religiøs begrunnelse.

    Hva er konklusjonen. Den objektive politiske virkelig finnes ikke, uansett trosbekjennelser. Galskapen er like fint fordelt uansett.

    Hva skal man da velge? En strategi men subjektiv objektivitet eller strategi en subjektiv subjektivitet. Jeg velger det siste, den er i det minste ærlig.

  • leif auke sa:

    Enver narturlov eksisterer i en gitt kontekst, som for eks følgende; Det regner og jeg vil ikke bli våt. Da gjelder reglen om at det er riktig å holde noe over hodet. I en annen kontekt av; det er solskinn og jeg vil bli brun, så gjelder ikke lenger denne regel. er kortere formulert; det bryr meg ikke om jeg blir våt eller brun; da har reglen ikke lenger noen relevans. Så også er det med ethvert logisk eller rasjonelt resonement. Det er alt basert på kontekst. Rasjonalitet er en illusjon basert på en gitt kontekst. En naturlov forklarer sammenheng innenfor en gitt kontekst, men den kan aldri forklare konteksten. Den forblir subjektiv uansett indre lovmessighet. Så også det materialistiske verdensbilde.