Paver, regnskoger, homofile og journalister
…hvori jeg presenterer “Magelssens 1. lov”.
Tenk deg at du er journalist i en stor norsk avis. Du pløyer utenlandske nettaviser etter saker å rappe, og kommer over pavens juletale til sine kardinaler.
I denne talen tar paven til orde for en ”menneskets økologi”, at det er klokt å holde eksperimentering og manipulering med mennesket innenfor gudegitte skranker. Han angriper moderne kjønnsteori for å benekte at de to naturlige kjønn har en biologisk basis. Paven setter dette inn i en større sammenheng, og advarer mot den omseggripende trenden der vi mennesker setter oss selv i Guds sted, slik vi gjør ved kloning, prøverørsbefruktning, abort, og et utall andre eksempler. Ekte kjærlighet står mot ”consumer sex”.
Men du har ingen anelse om at dette er budskapet i pavens tale, for du har slett ikke lest den. Derimot har du har du skumlest utenlandske nettavisers gjengivelse, og latt deg inspirere av de fengende titlene.
Du bestemmer deg for å lage en norsk blåkopi for din egen avis. Du er et av ytterst få mennesker som i denne situasjonen ville få følgende tanke: ”Hm, det ville vært interessant å vite hva Anne Holt mener om pavens uttalelser?”
Og når du så har fått prøvd pavens teologi for den rette autoritet, har du artikkelens tittel klar:
Forfatter Anne Holt tar ikke pavens uttalelser spesielt alvorlig. – Hva paven sier bryr meg midt i ryggen, sier hun til Dagbladet.no.
I mellomtiden er din kollega i en konkurrerende avis i gang med samme prosjekt. På kløktig vis destillerer han den lange, teologisk betenkningen om ”menneskets økologi”, svøpt i et avansert og nyansert språk, til sin innerste kjerne:
Men det er flere enn du som kan bedrive sveipende generaliseringer. Selv har jeg lenge sett et mønster i de store norske avisenes dekning av kristnes gjøren og laden. Og mønsteret som avtegner seg kan oppsummeres i følgende naturlov:
Magelssens 1. lov: Når ikke-kristne journalister skriver om kristendommen, vennligst trekk fra 25 IQ-poeng.*
* Nå skal det sies at mange før meg har sett en slik sammenheng, så hvordan kan jeg rettferdiggjøre at jeg kaller opp loven etter meg selv? Jo, jeg har nemlig to nyskapende bidrag: For det første kvantifiseringen av IQ-tapet (25), og det lille ordet ”vennligst” – som jo lar all sosial interaksjon gå så mye greiere.
Mer fra denne skribenten
- Tro og helse – hva sier forskningen?
- Fri oss fra “kristne verdier”!
- Født kriminell? Biologiens og psykologiens makt
- “Den svake Gud”
- Modernitetens mørke natt
- Leger og ytringsfrihet
- Konsekvensetikk – ateismens foretrukne etikk
- Dødshjelp på skråplanet
- Dødshjelp og allmennmoral
- Autonom inntil døden?
- Dødshjelpens utfordringer kan møtes
- Bør vi tillate eutanasi i Norge?
- Selvbestemmelse til det siste
- Aktiv dødshjelp: Tro og fornuft.no vs. Fremskrittspartiets Ungdom
- Gud og objektiv moral
- Liberalisme og religion
- Obamas evangelium
- En mirakuløs skribent om mirakler
- Blir kritikk av islam straffbart?
- Et middels godt argument mot dødshjelp (eutanasi)
Abonnér på denne skribenten
Skjer nok med flere enn de kristne, men godt oppsummert!
Ja dete r vondt og vanskelig at man stiller spørsmål vedrørende kristne og deres holdninger. Det er klar synd.
Shoaib, du har utvilsomt rett
Trond, din tullebukk, det er selvsagt utmerket at man “stiller spørsmål ved kristnes holdninger”, men da skal man ta seg bryet med å sette seg inn i hva disse holdningene er først.
Trond, problemet er ikke at man stiller spørsmål. Problemet er at man til tider bedriver stråmannargumentasjon.
Problemet er vel at ein ikkje stiller spørsmål — til kjeldene sine…
Godt poengtert og helt på sin plass, Morten! Den tiden er forbi da norske journalister kan bedrive sitt fag uten kritisk og tidvis avslørende søkelys fra leserne. Det blir stadig flere av dem som langt overgår journalistene i faglig-vitenskapelige forutsetninger og kompetanse. Pressens “åndsarbeidere” kan ikke lenger ture frem med forutinntatthet i kombinasjon med manglende selvinnsikt og -kritikk i håp om ikke å bli avslørt og latterliggjort.
Gode poenger, men vI må vel ikke underslå at det er vanskelig ikke å lese paven i en kjønnspolitisk kontekst. Derfor er min erfaring at det i møter med regnskoger og reportere noen ganger kan lønne seg å si tydelig hva man ikke mener.