Blir kritikk av islam straffbart?
Regjeringen har varslet at den ønsker å fjerne den sovende blasfemiparagrafen, men istedet utvide straffelovens paragraf om hatefulle ytringer til også å gjelde “kvalifiserte angrep på religion eller livssyn”.
Departementets omtale av forslaget er kortfattet og forvirrende. Hva skal til før en anti-religiøs ytring skal være kriminell? Dels heter det at
Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. (…) Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Dette kan i tiden fremover vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført.
Her virker det som loven skal verne “religiøse følelser”, som jo kan være mer og mindre rasjonelle. Videre er det selvsagt islam man ser for seg at departementet her har hatt i tankene. Men videre uttaler regjeringen at
Departementet understreker at kritikk av troslærdommer eller ateistiske ytringer under enhver omstendighet vil være beskyttet av ytringsfriheten. (…) For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.
- noe som virker mer betryggende – men dokumentet sett under ett tør jeg ikke være trygg på at dette ikke er et forslag som knebler legitim religionskritikk i offentlig debatt. Så lenge departementet ikke gir et eneste konkret eksempel på hva som faller innenfor og utenfor den nye lovbestemmelsen, vil jeg være høyst kritisk avventende. Vi må gjerne diskutere saken i kommentarfeltet.
Lars Gule og Nina Hjerpset-Østlie har startet et opprop mot loven, som jeg har signert. Her er teksten i sin helhet (via Den tvilsomme humanist):
Nei til straff for religionskritikk
Regjeringen ønsker å utvide straffelovens paragraf om hatefulle ytringer «slik at denne bestemmelsen varetar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn.» Dette varsles i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009).
Selv om regjeringen også vil fjerne den sovende blasfemiparagrafen, er jeg bekymret over den mulighet til straffeforfølgelse av religionskritikk som kan ligge i regjeringens varslede forslag.
Regjeringens begrunnelse er at «Ytringsfriheten må altså avveies mot andre hensyn. Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige».
Undertegnede kan ikke akseptere at det skal være et offentlig anliggende å beskytte subjektive, religiøse følelser eller legitimere subjektive, religiøse følelser som gyldig argument i samfunnsdebatten. En slik politikk kan lett åpne for subjektiv vilkårlighet i en eventuell straffeforfølgelse av religionskritiske ytringer.
Det foreligger så langt ikke noen konkretisering av hva som regnes for «kvalifiserte angrep» på religioner og livssyn. Jeg er derfor bekymret for at det varslede forslaget vil forhindre reell og nødvendig religionskritikk.
Det varslede forslaget innebærer også en styrking av religiøse dogmer på bekostning av annerledestroendes/ ikke-troendes ytringsfrihet. Med andre ord risikerer vi at hva noen føler er hellig, vil måtte holdes hellig av alle. Dette kan i seg selv representere en uakseptabel innskrenking av fritenkeres og ikke-troendes ytringsfrihet, og i verste fall innebære en diskriminering av ikke-troende.
Menneskerettighetene skal både beskytte en videst mulig ytringsfrihet og religionsfrihet for alle. Denne balansen må vi som samfunn kunne klare uten å skulle straffeforfølge at noen opplever sine religiøse følelser som krenket.
Mer fra denne skribenten
- Tro og helse – hva sier forskningen?
- Fri oss fra “kristne verdier”!
- Født kriminell? Biologiens og psykologiens makt
- “Den svake Gud”
- Modernitetens mørke natt
- Leger og ytringsfrihet
- Konsekvensetikk – ateismens foretrukne etikk
- Dødshjelp på skråplanet
- Dødshjelp og allmennmoral
- Autonom inntil døden?
- Dødshjelpens utfordringer kan møtes
- Bør vi tillate eutanasi i Norge?
- Selvbestemmelse til det siste
- Aktiv dødshjelp: Tro og fornuft.no vs. Fremskrittspartiets Ungdom
- Gud og objektiv moral
- Liberalisme og religion
- Obamas evangelium
- En mirakuløs skribent om mirakler
- Blir kritikk av islam straffbart?
- Et middels godt argument mot dødshjelp (eutanasi)
Abonnér på denne skribenten
Så lenge loven synes å åpne for at jeg når som helst kan anmelde de nye ateistenes forhånende og på annen måte sterkt krenkende omtale av religion, altså atskillige titalls prosent av hva de sier, er jeg bekymret.
Ikke bare fordi det da kan bli en bremse i at de graver sin egen retoriske grav, eller vil bli provosert til å ta enda sterkere i, men også fordi det er et klart angrep på ytringsfriheten og et radikalt brudd med norsk sedvane. At religion oppfattes som så viktig at den skal angripes, er fra en vinkel et godt tegn. Vi som har vokst opp med dette siden 70-tallet, vil ihvertfall savne det.
I tillegg vil det virke dypt urettferdig for alle som så ivrig prøvde å bli anmeldt for blasfemi på 70- og 80-tallet å se hvor lett det kan bli nå.
Morten: Udmerket innsats.
BAD: Da venter vi på en dekodet oppfordring.
Ut fra hva media har gjengitt så langt virker det unøyaktig og uanyansert dette forslaget. Kanskje igjen et signal om at det religiøse område evner ikke denne regjeringen å tenke prinisipielt om. Det religiøse uttrykk, språk og overbevisning må tas på alvor i den forstand at det blir en legitim del av det menneskelige vesen. I det ligger det at vi samtidig må kunne møte andre menneskers kritikk, satire o.l. Så lenge jeg ikke underkjennes i den offentlige debatt og offentlige rom fordi jeg har en religiøs overbevisning.
Oppropet er skrevet under på.
Dekodet oppfordring er nå kommet, min tvilsssomme. Straks jeg fikk tid.
Som kristen støtter jeg dette oppropet om enn noe usikker på hva dette lovforslaget egentlig innebærer. Skal jeg hvis oppropet tas til følge heretter kunne uttrykke meg blasfemisk overfor islam og Muhammed og ytre meg krenkende mot koranen ,så vil jeg se mitt snitt til det! For kristne innebærer dette at vi i Norge vil kunne kneble misjoneringen av islam en gang for alle. Som kristen bekymrer jeg meg ikke for hva Gud tenker. Det er ikke min oppgave å dømme verken den ene eller den andre.
Jeg kan ikke se at verden blir fattigere uten ytringer som er
… forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.
Jeg ser derfor inntil videre ikke problemet med denne ot.prp.
Peter, jeg er enig i din vurdering av det siterte avsnittet. Problemet er bare at mye av resten av forslagsteksten synes å motsi dette avsnittet (se f.eks. det første avsnittet jeg siterer). Så inntil departementet oppklarer forvirringen, helst ved å vise til eksempler på hvordan forskjellige saker (slik som Muhammed-karikaturene) vil falle ut vurdert ut fra denne loven, er det etter mitt skjønn grunn til skepsis.
Se også dette intervjuet med statssekretær i Justisdept.
Dette er ikke et retorisk spørsmål:
Er det vanlig i forbindelse med lovforslag å vise hvordan ulike saker vil falle ut vurdert ut fra lovforslaget?
Se Aftenposten i dag – kultur – og innlegg av Ingrid Elise Wergeland
Wergelands innlegg er også her http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2880632.ece
Selv om heller ikke Wergeland nevner poenget, formulert som “… forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.”
Bra artikkel i Fri Tanke. Det er merkelig dersom ikke det er noen i departementet som har tenkt mer enn Aas-Hansen på dette. Meget merkelig.
Og Storberget sier nå til NTB at karikaturene av Muhammed er det ikke intensjonen skulle ha blitt kunnet rammet av lovforslaget.
Se foreksempel http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1232755.ece
Sånt er betryggende, og sier meg samtidig at det ikke alltid er nøvendig å tolke alt i verste mening før man har fått tenkt seg litt om og forhørt seg litt. Men det er jo selvsagt bra at man er på vakt også.
Samd i at vi ikkje treng nokon slik reserve-blasfemiparagraf. Men eg er også på vakt mot den lett hysteriske innskjerpinga at det det for all del må vere mogeleg med religionskritikk, som noko som er viktigare enn all anna kritikk. Dette mentaliteten bør ein ikkje kjøpe, Skal det vere lov å kritsere reliigonane – og det bør det sjølsagt – må det vere og vere lov til å kritisere synsmåtar på seksualetikk, abortsprøsmål og andre kjenslige saker i moderniteten.
Det moderene samfunnet avskaffar Gud, men innfører siine eigne “sacra” som det vaktar nidkjært over. Det skal vere mogeleg å kritisere både religionen og sekulariteten. Så får vi sjå.