“Kristen-Norge”, please!
Så viser det seg ikke uventet at det famøse lovforslaget om å utvide rasismeparagrafen til å omfatte «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn» for å verne «ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser», er et resultat av et press fra Sp i regjeringen.
Dermed leser flere av oss til vår forskrekkelse (men vel ikke direkte overraskelse) at
Navarsete, som har stått frem med sin kristne tro i Vårt Land, og Sps kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa – også personlig kristen – sto, etter det Aftenposten erfarer, sammen om denne saken i Regjeringen.
Samtidig som det heldigvis ser ut til at representantene fra regjeringspartiene stilles fritt slik at det i hovedsak bare er Sp og KrF som vil støtte Regjeringens forslag.
Det er ingen grunn til å tvile på at initiativtagerne mener det godt, vil bidra til fredlig sameksistens mellom ulike gamle og nye kulturelle grupper i Norge, og forsvare “svake” mot hån og harselas fra stand up komikere og ekstreme ytringer.
Men i praksis utvikler man her et våpen som det ikke skal mye klarsyn til for å se at vil snus andre veien. Det er ingen grunn til naivitet i møtet med opportunister som vet å anvende lovparagrafer for – over tid – å bremse kritisk debatt og påberope seg et særlig vern. Når lovforslaget er knyttet så mye til subjektive vurderinger, er det umulig å avgrense omfanget.
Den type hodeløs tenkning som her er bedrevet, er dessverre noe som bare vil forsterke fordommer mot “kristen-Norge”. Snart 30 år etter Life of Brian er det fortsatt lite håp om at sentrale aktører som påberoper seg støtte fra denne gruppen, skal slutte å gjøre seg til latter.
Heldigvis er ikke håpet større for å få gjennom vedtak som til de grader vil kunne påvirke samfunnsutviklingen. Med en slik lov blir fortsatt spørsmålet hvordan vi kan verge oss mot stadig nye – og gamle – religiøse grupperinger som påberoper seg å bli såret av bemerkninger om alt fra sjal til sjelevandring. For ikke å si Sharia.
Det er liten grunn til å bekymre seg for denne verdens Otto Jespersener. De dummer vel så ofte ut seg selv som andre. Vi har uansett alle godt av å bli til latter.
Men vi har ikke veldig godt av å risikere straff for å latterliggjøre eller kritisere holdninger, oppfatninger og utviklingstrekk som vi misliker. Fornærmingsparagrafer er kort sagt en fornærmelse mot våre verdier.
Også publisert på Bjørn Ares blogg Dekodet.
Vel talt. Stemmer det virkelig at KrF planlegger å støtte dette forslaget?
… og er det virkelig slik at kristen-Norge ønsker en slik lov? Eller lever SP i en foreldet forestillingverden der ideen om statsreligion kombineres med god gammel sosialdemokratisk vilje til ideologisk overformynderi? Personlig vil jeg ikke beskyttes! Nedvurderende omtale av min tro gir bare så alt for mange gode muligheter til dialog.
SP lever i ein illusjon om den gode gamle “einingskulturen” der alle meiner — eller skal meine — det same. Noko som er godt dokumentert i deira desperate og arkaiske tviholding på statskyrkja.
Alf:
Ja nå er det vel hatefulle ytringer dette lovforslaget vil til livs, og ikke nedvurderende omtale. Og hatefulle ytringer er i alle fall for meg et noe vanskelig utgangspunkt for dialog.
Men jeg skrev likevel under temmelig straks jeg oppdaget oppropet, fordi jeg tror en slik lov er et dårlig signal utad til en del land. Noen stater mer eller mindre kopierer enkelte lover (”se Vesten har jo slike lover”) men bruker dem annerledes, relevante land kan for eksempel være Hviterussland og Kina. Og til sommeren er det FN-konferanse om rasisme.
Peter, avisene har vel brukt uttrykket “krenkelser” og “kvalifiserte angrep” på religioner. Med hensyn til hat, så er det et motiv som de færreste vil innrømme å ha. Det må nødvendigvis komme til uttrykk gjennom nedvurderende eller krenkende uttalelser.
Jeg er enig med deg i at hat ikke er et godt utgangspunkt for dialog mellom to personer. Jeg siktet til dialog i det offentlige rom, der flere aktører har en tendens til å bli trukket inn. Personlig tror jeg at kristnes trygghet og overbærenhet i møte med usaklige (og for det jeg vet, hatefulle) ytringer kan være et betydningsfullt bidrag til at folks fordommer forsvinner.
Jeg er helt enig med det du skriver om signalet til land med svakere religionsfrihet enn vi har i Vesten.
Jo da, du har for så vidt rett, odelstingsproporsjonen bruker ordene “forhånende” og “sterkt krenkende”.
Med det som regjeringen skriver ellers, samt den rettstradisjon vi har her til lands, og at Storberget mener at ikke f.eks. disse Muhammedkarikaturene er ment å skulle kunne rammes av lovforslaget, mener jeg at vi i alle fall ikke skal se spøkelser på høylys dag.
Men fint at vi er enige om det andre argumentet i alle fall. Og det er et argument som jeg innbiller meg vil bli mer enda mer viktig i tiden som kommer.
Alf: Og jeg liker selvsagt å tro at det er mitt tips til Den tvilsomme i forigårs som har resultert i denne, med konkrete eksempler,
http://dentvilsommehumanist.blogspot.com/2009/01/fn-i-lomma-pa-muslimske-land.html