En mirakuløs skribent om mirakler
G. K. Chestertons aller beste bok, ”Orthodoxy”, feiret 100-årsjubileum i fjor. En stund tenkte jeg å skrive en lengre omtale og analyse, men kom raskt til at jeg ikke er moden for oppgaven: Chestertons tynne bok er så uhyre rik på innhold, på sannheter som ligger i lag på lag. Med mine hittil tre gjennomlesninger har jeg bare krafset i overflaten.
Og stilen – har noen noensinne overgått Chesterton i så måte?
Hvordan er en moderne lesers møte med ”Orthodoxy”? Her er en mengde knallsterke påstander i favør et kristent verdensbilde – hvorav mange er lysende sannheter. Men de er ikke innlysende sannheter, og Chestertons metode er ikke å gi logiske bevis for sine påstander. Han beviser knapt noe som helst, men klarer å male et bilde – et kristent verdens-bilde – som er uhyre rikt og tiltalende. Konvensjonelt rasjonelt trosforsvar, sier han, kan han bedrive i en annen bok.
For denne gang er metoden å forsøke å snu opp-ned på konvensjonell (og anti-kristen) tenkning om et gitt tema. Som et nærmest tilfeldig valgt eksempel, la oss kikke på noe av det han sier om mirakler (”the objective occurence of the supernatural”):
But my belief that miracles have happened in human history is not a mystical belief at all; I believe in them upon human evidence as I do in the discovery of America. Upon this point there is a simple logical fact that only requires to be stated and cleared up. Somehow or other an extraordinary idea has arisen that the disbelievers in miracles consider them coldly and fairly, while believers in miracles accept them only in connection with some dogma. The fact is quite the other way. The believers in miracles accept them (rightly or wrongly) because they have evidence for them. The disbelievers in miracles deny them (rightly or wrongly) because they have a doctrine against them.
If it comes to human testimony there is a choking cataract of human testimony in favour of the supernatural. If you reject it, you can only mean one of two things. You reject the peasant’s story about the ghost either because the man is a peasant or because the story is a ghost story. That is, you either deny the main principle of democracy, or you affirm the main principle of materialism—the abstract impossibility of miracle. You have a perfect right to do so; but in that case you are the dogmatist. It is we Christians who accept all actual evidence—it is you rationalists who refuse actual evidence, being constrained to do so by your creed. But I am not constrained by any creed in the matter, and looking impartially into certain miracles of mediæval and modern times, I have come to the conclusion that they occurred. All argument against these plain facts is always argument in a circle. If I say, “Mediæval documents attest certain miracles as much as they attest certain battles,” they answer, “But mediævals were superstitious”; if I want to know in what they were superstitious, the only ultimate answer is that they believed in the miracles.
Les også Bjørn Ares omtale i anledning 100-årsjubileet.
Mer fra denne skribenten
- Tro og helse – hva sier forskningen?
- Fri oss fra “kristne verdier”!
- Født kriminell? Biologiens og psykologiens makt
- “Den svake Gud”
- Modernitetens mørke natt
- Leger og ytringsfrihet
- Konsekvensetikk – ateismens foretrukne etikk
- Dødshjelp på skråplanet
- Dødshjelp og allmennmoral
- Autonom inntil døden?
- Dødshjelpens utfordringer kan møtes
- Bør vi tillate eutanasi i Norge?
- Selvbestemmelse til det siste
- Aktiv dødshjelp: Tro og fornuft.no vs. Fremskrittspartiets Ungdom
- Gud og objektiv moral
- Liberalisme og religion
- Obamas evangelium
- En mirakuløs skribent om mirakler
- Blir kritikk av islam straffbart?
- Et middels godt argument mot dødshjelp (eutanasi)
Abonnér på denne skribenten
Det er jo utrolig mange som har sett UFO’er også.
Jeg vil også hevde at det er flere som har sett Amerika enn som har opplevd et vitenskaplig bevist under.
Og dermed, Henrik, viser du dessverre at du ikke forstår hva Chesterton sier, selv når du får det presentert i to korte og klare avsnitt. Muligens fordi konklusjonen strider mot dine egne dogmer, men uansett ikke helt tillitsvekkende.
Personlig har jeg ingen tro på UFO’er som uttrykk for reelle besøk av utenomjordiske, men det betyr ikke at jeg benekter at mange faktisk har sett UFO’er. Spørsmålet er så hvordan forklare hva de egentlig har sett, utfra ulike modeller og muligheter (kulelyn, værballonger, refleksjoner av billys, eksperimentelle fly, hallusinasjoner, åndelige syner…).
Når det gjelder din påstand om at “det er flere som har sett Amerika enn som har opplevd et vitenskaplig bevist under”, er det helt riktig. Men det er også samtidig en bom ift. Chestertons poeng om (demokratisk) tillit til øyenvitner vs. automatiske avvisninger knyttet til virkelighetsforståelser/dogmer. Folk flest tror ikke på mirakler p.g.a. religiøse dogmer, men fordi naboen eller venninnen har opplevd noe. Og de som avviser mirakler gjør det ofte uten en gang å ta seg bryet med å undersøke dem, altså dogmatisk eller aksiomatisk.
Chestertons bruk av ordet “evidence” er her knyttet mer til rettsaker og sannsynliggjøring av hendelsesforløp ut fra øyenvitner, enn til laboratorier og statistisk signifikans.
Mirakler er forøvrig i sin natur slik at de vanskelig kan bli “vitenskaplig bevist”, fordi de ikke er repeterbare eller observert under laboratorieforhold. Å si at de dermed ikke kan være reelle, eller at det ikke er grunn til å tro på dem, er en livssynsposisjon.
Samtidig er det vel viktig å nevne at jeg, som Chesterton, er en rimelig solid skeptiker overfor alternativbevegelsen og helbredelsespredikanter. Ingen som er blitt testet for påståtte overnaturlige og repeterbare evner til å bevege materie, lese tanker, bruke ønskekvister eller helbrede, har kommet fra det med troverdighet.
Men la oss nå forsøke å ta til oss Chestertons poeng og ikke blande kortene.