Inger: Det er mange tankerekker jeg ikke tar med. Den tankerekken du setter opp er selvsagt ikke ukjent for meg (jeg har lest min dose Leigh/Baigent, for å si det sånn…). Men at detaljen om blod og vann skulle forklares av at hjertet ennå slo, det er i strid med hva jeg har lest andre steder, hvor dette heller tolkes som et tegn på at døden virkelig hadde intruffet; man har da også forsøkt å stille en mer konkret dødsårsak på dette grunnlaget, jf. dette avsnittet hos Wiki.

Det er for øvrig nettopp slik denne detaljen oppfattes også av evangelisten:

Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned. Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. (Joh 19:31ff)

Med andre ord: Hadde bødlene tatt blodet og vannet som et tegn på at Jesus fortsatt var i live, da ville de sporenstreks ha knust knærne/leggene hans for å framskynde døden.

Med mindre soldatene var med på en iscenesettelse av Jesu tilsynelatende død, da, eventuelt i samråd med Pilatus. Det er en fiffig konspiratorisk tanke, men temmelig far-fetched rent historisk.

…noe (selvsagt!) også tanken om oppstandelse fra de døde også er. Likevel er denne tanken mer historisk plausibel, etter mitt skjønn.

Jeg har for øvrig aldri sagt noe om at Jesus skulle ha vært en ånd etter sin oppstandelse og ikke av kjøtt og blod. Kirka bekjenner som kjent troen på legemets oppstandelse. Utsagnet hvor Jesus presiserer at han ikke er en ånd har klar brodd mot doketister og gnostikere.