Det er mulig du har rett også etter mitt resonement som nettopp postulerer at en lovmessigt som har gyldighet i et gitt system, kan vi se bort ifra i et annet system. (det nlir nesten på grensen til snusfornufig) . Det Kant da selvf. vil replisere med å si, er at det eksisterer en forbindelse mellom systemene. Men jeg snur det hele på hodet og sier at det er loven som skaper virkeligheen og ikke virkeligheten som skaper loven, men det har forsåvidt ikke så mye med Kant å gjøre egentlig, mere en betratning rundt mulighetenfor ulike systemer og deres evne til å beskrive hverandre.

Det vi da kunne spekulere videre på er for eks 2 ulike systemer, fundert på hver sin uavhenige lovmessighet, og ute av stand til å forstå hverandres system eller funksjon. Men så kunne vi hatt et tredje system med even til å se de 2 andre, og da, voila, gir pluteselig verden mening igjen ))

http://arsethica.org/2008/10/28/fri-vilje-determinisme-sant/#comment-8731

Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva du tenker her. Du synes å mene/ønske at vi er noe mer enn naturlige vesener. Er det korrekt?

Jeg er enig med deg i at hvis det finnes noen “sirkler” der ute så følger de sirkelloven. Og “firkantene” følger firkantloven. Og hvis de ikke møtes og må forlholde seg til hverandre så er det slikk det forblir. I motsatt tilfelle så må de bli enige om en ny geometri.

Og menneskene følger menneskeloven. Og det er hele poenget. Som jeg har sagt tidligere: Hvis mesteparten av menneskheten deler en oppfatning er den ikke “relativ” innenfor gruppen “mennesker”. Vi trenger ikke å være “noe mer enn oss selv” for å redde vår moral. Kant tok feil – vi trenger ikke å postulere en gud for å redde moralen.

>Det er jo nettopp dette som er poenget, er vi “naturlige skapninger” utelukkende, eller er vi i realiteten (i parrantes) noe mer.

Vi er naturlige skapninger – og det er mer enn nok for å “redde” moralen.

>Men, se på mine teorier i kommentaren under artikkelen “har alt sin årsak”.
>Den postulerer at “Loven gir virkeligheten og ikke virkeligheten loven”

Nå har jeg sett på den ( http://www.troogfornuft.no/2008/10/alt-ma-ikke-ha-en-arsak/#comment-1621 ), men jeg skjønner ikke hva du vil frem til. “Svinge til venstre” eller “svinge til høyre”? “Loven gir virkeligheten og ikke virkeligheten loven”?

Altså, man kan utføre umoralske handlinger (”svinge til høyre”) – eller man kan la være (”svinge til venstre”). Det er da ingen her som sier at umoralske handlinger ikke er en del av virkeligheten? Men det er bare ett av valgene som vi ser på som godt – og det har å gjøre med hva som er naturlig nedfellt i oss som godt.

Og så vil jeg slå et slag for at mye av denne diskusjonen hører mer hjemme i http://www.troogfornuft.no/2009/02/gud-og-objektiv-moral/ enn i denne tråden.

etter 2 år med eksistensiell debatt, mener jeg vi tegner et bilde av en viss usikkerhet om det objektive, og en erkjennesle av det problematiske rundt begrepet bevis.

“Hvis vi derimot tror at “livets formål” er noe vi ikke kan eller kommer til å forstå blir “alt” realtivt. Dette er ikke slik naturen er – og jeg tror det er en dum ide å late som som at naturen er annerledes enn den er”

Det er jo nettopp dette som er poenget, er vi “naturlige skapninger” utelukkende, eller er vi i realiteten (i parrantes) noe mer. Så kan vi rulle det ennå en gang rundt.

Men, se på mine teorier i kommentaren under artikkelen “har alt sin årsak”. Den postulerer at “Loven gir virkeligheten og ikke virkeligheten loven” Jeg mener i alle beskjedenhet at den betraktningen rydder en smule i forvirringen.

Hvis mesteparten av menneskheten deler en oppfatning er den ikke “relativ” innenfor gruppen “mennesker” – og det er det som er poenget her.

Om noe er “Universellt objektivt sant” er et åpent spørsmål, men det mener jeg ikke er viktig for spørsmålet om hvordan vi bør oppføre oss.

Bevis er – slik du er inne på – et problematisk begrep. Men det er viktig å legge til at selv om “alt er bare teorier og hypoteser”, så betyr ikke det at alle teorier og hypoteser er like gode/dårlige. Det er mildt sagt stooooore forskjeller mhp. graden av sannsynliggjøring – som er den viktige kvalitative forskjellen. “Vitenskap” handler ikke om bevis, men om at teorier utsettes for kritikk og derigjennom må søke å sannsynliggjøre sine ideer.

Hvis Gud er død, er det også kun en tolkning. Hvis man velger å lese Bibelen som en absolutt sannhet, er det også en tolkning.
Å slå ihjel er absolutt i den grad det gjelder mennesker, og kanskje andre pattedyr..? Men den er også relativ hvis vi feks tar med bakterier og insekter inn i definisjonen liv.

Dette lar seg problematisere. Hvis vi definerer “livets formål” som det “livet forteller oss” kan det forståes slik jeg mener det bør forståes: Livets (menneskelivets) formål er hva vår “evolusjonære samvittighet” / ev. “hva våre nedarvede moralske intinkter forteller oss er rett/galt”. Da har vi en definisjon av hva som er rett/galt – den er ikke komplett, men heller ikke relativ ( ref. det jeg har skrevet under http://www.troogfornuft.no/2009/02/gud-og-objektiv-moral/ ).

Hvis vi derimot tror at “livets formål” er noe vi ikke kan eller kommer til å forstå blir “alt” realtivt. Dette er ikke slik naturen er – og jeg tror det er en dum ide å late som som at naturen er annerledes enn den er.

For å si det på en annen måte. Er formålet gudomerlig så er det underlagt et formål for det gudomerlige og man må forholde seg til de gudomelige lover eller påpud. “det absolutte menneskeverdet”, i guds øyne.

Materielt er livets formål en rasjonalisering i forhold til egenviljen og konsekvensen for omgivelsene, i sin ytterste konsekvens artens overlevelse.