“Den svake Gud”

Eskil Skjeldal har nettopp debutert som forfatter med essaysamlingen “Den svake Gud”. Vi sakser fra forlagets omtale:

På leting i tekster fra forfattere som Dag Solstad, Karl Ove Knausgård og Henrik Ibsen, og ved hjelp av tankegods fra filosofer som Kierkegaard og Levinas, finner forfatteren elementer til svært forstyrrende og utradisjonelle gudsbilder. Derimot påviser han skivebom for nyateister som Onfray, Hitchens og Dawkins. Kritikk av Gud trenger ikke være ateistisk: Det tyngste skytset mot Gud finner vi i Bibelen. Forfatteren provoserer, stimulerer og engasjerer leseren til å revurdere tradisjonelle oppfatninger om Gud og inngå i en dialog om hvorvidt Gud er så allmektig og sterk som han er blitt fremstilt.

I denne essaysamlingen problematiserer Eskil Skjeldal konvensjonelle gudsbilder som er konstruert for å gripe og begripe Gud. Tittelen, Den svake Gud, antyder de funn forfatteren gjør, og i essay som Guds stillhet – Teologi etter Holocaust og For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet, mer enn antyder han at Gud også er svak.

Kommentarer

  • Beli sa:

    Hvilke eksempler er det på at Gud er svak? Jeg tenker også at Gud kanskje har noen svakheter, 3 grunner til dette.

    * I Bibelen er Gud fremstilt som en menneskelignende skikkelse, og som en person. En person vil aldri være fullkommen, fordi den har følelser.
    * Ofte blir Gud definert som Kjærligheten. Men kjærligheten er heller ikke fullkommen. Kjærligheten innebærer ofring, og kjærlighet gjør menneskene sårbare. Gud sier at han elsker menneskene. Så da innebærer kanskje denne kjærligheten også en sårbarhet.
    * Det er et paradoks at Gud selv er fremstilt som fullkommen, og samtidig skaperen av djevelen og det onde. Hvordan kan noe fullkomment godt skape noe ondt? Hvis Gud har skapt alt som eksisterer, må jo også Gud ha skapt det onde, ergo er ikke Gud fullkommen god.

  • Eskil Skjeldal sa:

    Hei Bell.
    Jeg er enig i dine tre grunner, men mest av alt anser jeg ham for å være svak fordi han vil det selv. Han ønsker å stå i et forhold til mennesker og vet at dersom dette ikke skal bli determinisme, men et trygt forhold, ja så er det en gjensidig avhengighet hos begge parter og derfor må han gi opp noe av kontrollen. Det er tydelig også å se i det GT at han legger begrensninger på seg selv og at han strever m å finne den rette balansen mellom sin hellighet og sin barmhjertighet

  • Beli sa:

    Det er også noe som er litt merkelig.. Hvordan kan fri vilje sies å eksistere dersom Gud er allvitende? Hvis Gud vet fremtiden, jf hans åpenbaring til Moses (Farao vil ikke lyde), så er jo egentlig tilværelsen deterministisk?

  • Kjetil Kringlebotten sa:

    Beli, berre dersom du har denne premissen; at Guds kunnskap om dine val = Gud er årsaka til dine val. Men dette premsisset er ikkje innlysande sant. Eg synst C.S. Lewis sine refleksjonar rundt mellomalderfilosofen Boethius sine idear om dette er interessante. Han skriv:

    Eternity is quite distinct from perpetuity, from mere endless continuance in time. Perpetuity is only the attainment of an endless series of moments, each lost as soon as it is attained. Eternity is the actual and timeless fruition of illimitable life. Time, even endless time, is only an image, almost a parody, of that plenitude; a hopeless attempt to compensate for the transitoriness of its ‘presents’ by infinitely multiplying them. That is why Shakespeare’s Lucrece call it ‘thou ceaseless lackey to eternity’ (Rape, 967). And God is eternal, not perpetual. Strictly speaking, He never foresees; He simply sees. Your ‘future’ is only an area, and only for us a special area, of His infinite Now. He sees (not remembers) your yesterday’s acts because yesterday is still ‘there’ for Him; He sees (not foresees) your tomorrow’s acts because He is already in tomorrow. As a human spectator, by watching my present act, does not at all infringe its freedom, so I am none the less free to act as I choose in the future because God, in that future (His present) watches me acting.

    (C.S. Lewis, The Discarded Image: An Introduction to Medieval and Renaissance Literature. Cambridge University Press, 1964; Canto edition, 1994, s. 89)

  • Eirik sa:

    Står det i Bibelen at Gud vet alle hendelser som kommer til å skje i fremtiden? Jeg tror ikke vi er nødt å dra den konklusjonen ut av vår bibellesning. Jeg tror at det er mulig å samsvare Guds allvitenhet med at han ikke vet hva som kommer til å skje ned til det mikroskopiske nivå. Det er ingen selvmotsigelse til hans allvitenhet, det dreier seg mer om fremtidens natur enn hans allvitenhet. En av de essensielle premisser er da at vi antar at Gud frembringte mennesker med muligheten til å være frie, og ta egne valg. For at dette skulle være mulig, logisk sett ( men jeg tror Gud har skjenket oss logikken som en gave for å kunne gi ting en mening) å ta egne, individuelle valg, kan ikke Gud vite hva vi kommer til å velge. Men flere ting trengs å sies om dette: 1. Gud er uendelig intelligent. 2. Gud vet alle mulige valg alle mennesker kan komme til å ta. 3. Gud kan derfor alltid – fra evighet av ( for å bruke et tåpelig utsagn som får frem et poeng) – være forberedt med en respons til hvert enkelt menneske, og han kan følge hvert enkelt mulig valg ut til den ytterste konsekvens. Dette synet på Gud begrenser ikke hans allvitenhet, for det var Gud som valgte hvilken verden han ville skape, noe som påfølgende forteller oss at dette samsvarer med det bibelske bilde av Gud – en aktiv, responderende og følelsesrik Gud.

  • Kjetil Kringlebotten sa:

    Men då antek du jo nettopp at Gud er i tida. Som er heile roten til problemet. For dersom Gud ikkje er i tida, men tidlaus, så og seie, har det ingenting å seie for våre frie val. Å ha kunnskap om noko ≠ å vere årsaka til noko.

  • Eirik sa:

    Om Gud er i tiden eller utenfor tiden er en særs filosofisk problemstilling som jeg mener medfører endel forklaringsproblemer. Dessuten er ordbruken “i tiden” litt misvisende, det virker som om Gud er begrenset av tiden, som om han er en funksjon av tiden og ikke motsatt – dette er nok ikke tilfellet. Gud responderer til mennesker, blir oppriktig såret, skuffet, sint osv… Hvordan kan Gud være oppriktig i samsvar med mennesker hvis han vet alt det de kommer til å gjøre fra evighet av (det tåpelige uttrykket igjen :) ) ?

  • Eirik sa:

    I tillegg vil jeg si at det virker ikke som det gudsbildet du har gjør ham mer suveren. Vil ikke det gjøre ham handlingslammet? Hvordan kan han forandre på noe han “så” i “ett nu” fra evighet av? Hvordan kan han forandre på den fremtiden han allerede har sett hvis han er allvitende – noe du mener innebærer den reelle fremtid og- ?

  • Kjetil Kringlebotten sa:

    Har eg sagt at det gjer han meir eller mindre suveren?

  • Eirik sa:

    Strengt tatt ikke :p , men skader vel ikke å legge til ekstra argumenter for mitt syn.

  • Harald Hauge sa:

    Eskil: Jeg gleder meg til å lese boka!

    Jeg ser at du “bokblogger” på Verdidebatt om dagen. Jeg må si jeg blir nokså matt over deler av tilbakemeldingene du får der…

  • Eskil Skjeldal sa:

    Ja, det er ganske utrolig hva som kan røre seg av lite konstruktive tankemønstre…

Trackbacks

Ingen trackbacks