I kommentaren ”Dommedag verst for den som tror på den” hyller Ingunn Økland ”motet” en vestlending oppviste da han ”slo tilbake mot kristen homohets”. Dèt er en hyklersk fordreining; ønsker man offentlig heltestatus er det bare en fordel å si at man er homofil.

Innrømmer man derimot at man f. eks. ”tror på dommedag” må man tåle indignerte moralprekener eller hånflir fra et bedrevitende borgerskap.

Hva overskriften angår vet ingen sikkert hva som skjer etter døden. Dermed kan heller ikke Økland vite hvem dommedag blir ”verst for”. Katolisismen uttaler seg eksempelvis ikke om hvem som evt. går til helvete. Den ser ikke helvetet som et fysisk sted, men som en tilstand sjelen setter seg selv i ved bevisst å avvise Gud. Å bevisst avvise Gud krever at man er kjent med Guds åpenbaring i Kristus.

Har man aldri fått denne godt framstilt har man neppe stor skyld i at man ikke er kristen. For dem som uten egen skyld ikke tror på Kristus, men som ellers er gode mennesker, håper Kirken at også de vil kunne glede seg hos Gud post mortem.

I Sigrid Undsets litteratur antydes at helvete er for dem som i mysteriøs stolthet ikke vil ta i mot noe av andre, ei heller av Gud, og som foretrekker isolasjon. Muligens vil disse trives best i helvete, og det respekterer Gud. Snarere enn et uttrykk for guddommelig sadisme, er helvetets mulighet en følge av Guds respekt for vår frihet.

En forskrekket Økland oppdager at kristenheten ikke har kuttet ut den apostoliske trosbekjennelse etter daglig bruk i et par millennier. Jeg er redd man med fornøyelse vil fortsette å resitere denne til Dovre faller. Og om Økland ønsker en real grøsser kan hun oppsøke en fullsatt St. Olavs domkirke i Oslo der man synger Credo på latin med toner fra 1100-tallet.

I Magasinet 27.09 alarmerer Dagbladet om norske konvertitter til katolisismen. Reportasjen uttrykker implisitt at det er upassende og skamløst å ikke sette pris på «homosex, abort, prevensjon og skilsmisse», spesielt når man er en «samfunnstopp» som burde vite bedre. Det fremstilles videre som betenkelig hvis man har innsigelser mot den nye ekteskapsloven. Man skal altså ikke opponere mot sittende regjeringers direktiver. Gjør man det er man suspekt, og når man attpåtil har for vane å treffe likesinnede på søndager, driver man med «konspirasjon».

En alvorstynget Thomas Hylland Eriksen er klar i sin dom over katolisismen: «Det er kort sagt et autoritært system». Det er nok enkelte studenter som bruker samme betegnelse om Eriksens fakultet på Blindern!

Eriksen fortsetter: «Det er nærliggende å tro at (konversjoner til katolisismen) kan ha andre årsaker enn de rent religiøse». En klassisk norsk tvangsnevrose; man klarer ikke få inn i hodet at noen faktisk tror på Gud. Visse ting må bortforklares; en må derfor lete etter den egentlige årsaken. De egentlige årsakene er gjerne av økonomisk eller politisk natur. Ved å avsløre dem framstår man som skarpsindig.

Videre antyder Eriksen at de omtalte katolske samfunnstopper er «menn som liker å utøve makt bak lukkede dører». Frykten for mektige menn som trekker i tråder er tradisjonsrike paranoide instinkter. Men det blir ufrivillig komisk når kvinner utgjør halvparten av Dagbladets «forbrytergalleri» av konvertitter.

Det er plenty autoritær maktutøvelse bak lukkede dører i det sekulære Norge, også der man koketterer med uformelle omgangsformer og liberale holdninger. I kirken er hierarkiet klart og tydelig, og uten adgang til å utløse juridiske eller økonomiske sanksjoner mot noen. Det katolske hierarki kan heller ikke skade noen gjennom medieomtale. Det synlige katolske hierarki er således mer forutsigbart enn når autoritet i norske etater, partier og organisasjoner utøves ved at «noen har snakket sammen». Likeledes er det «autoritært» når Dagbladet henger ut enkeltpersoner fordi de tilhører en livssynsminoritet som motsetter seg den alminnelige menings diktatur.

Mon tro om samfunnstopper med medlemskap i Humanetisk forbund mistenkeliggjøres på samme vis? Utøver de også «makt bak lukkede dører» i Humanismens hus? Men det ville neppe vært noe problem, for humanetikere har jo – i motsetning til kristne – korrekte læresetninger. Magasinets journalistikk har infantile og totalitære trekk.

Les også Jens Brun-Pedersens svar 03.10, og Jeanette Skys pussige innlegg i dag. Og ikke minst Arnfinn Harams utmerkede kronikk, gjengitt her (red. anm.).