Det ondes problem er løst

For noen år siden hadde Vårt Land et oppslag om Det ondes problem. Man spurte en rekke teologer – og én religionsfilosof – om hvordan de forholdt seg til dette. Teologene svarte at spørsmålet var umulig å løse filosofisk, men at de hadde gode erfaringer med at sjelesorg hjalp.

Filosofen svarte at han syntes dette var et vanskelig sjelesørgerisk spørsmål, men at det var løst filosofisk.

Vond qua vondt eller qua godt?

Gjer vi det vonde fordi det er vondt, eller gjer vi det vonde fordi vi kan oppnå noko godt?

Å kjenna sin eigen vondskap

I høgmessene i Dnk seier ein, i syndsvedkjenninga, at ein “kjenner den vonde hug i hjarta mitt.” Er dette berre sjølvfordømmande eller viser det til ei vikig innsikt i den menneskelege tilstanden? Eg vil sjå litt på dette via Friedrich Dürrenmatt sitt teaterstykke “Der Besuch der alten Dame” frå 1956.